Tore Wilhelmsen

Jeg ser på garn som en både bokstavelig og metaforisk rød tråd i en dialog mellom tradisjon og samtid. Fra min mors sammenfiltrede garnnøster til undersøkelse av garnets potensial i materialbasert samtidskunst. Garnets mangfoldige variasjon med forskjellige kvaliteter og materialopphav skaper muligheter innenfor struktur, tekstur og uttrykk.

Med en bevisst sammensetning og bruk oppnår jeg gjenkjennelighet og kan frembringe nye spennende kontraster og nye uttrykk. 

Gjentakelse, rytme og brudd. Garnet og tråden. Spinnes og surres tålmodig rundt slanke former. Sammenstilte former skaper repetitive komposisjoner. Kontrast og spenning oppstår i små avvik. Uttrykket er grafisk og tydelig, samtidig naturnært og nyansert. Jeg jobbet med vev i begynnelsen, dette kan ligge til grunn for den repetitive formen på mange av arbeidene mine. På mange måter kan man si at jeg gjør vevens systematikk og repetisjon om til skulpturelle objekter.

Først var de mer rene skulpturer, men har så begynt å bevege seg tilbake til veggteppenes flathet. Jeg synes det er interessant å ligge litt i dette grenselandet. Jeg er opptatt av hvordan jeg kan bruke repetisjon som utgangspunkt for å skape stadig nye arbeider, og dette er drivkraften i mitt kunstnerskap. En lang rekke arbeider har fått denne tittelen «gjentakelse» hvor jeg repeterer et element, en form, mange ganger og monterer det sammen til en helhet. Gjentakelse er også en drivkraft når jeg utforsker og jobber med andre titler og arbeider, med å gjenta arbeidene og lage mange eksemplarer med større eller mindre variasjon.